Dette er en informasjonsside for helsepersonell

Nutricia har et sterkt ønske om å øke kunnskapen om medisinsk ernæring blant helsepersonell. Vi holder sykehus, sykehjem, hjemmetjenesten, studenter, apotek og grossister oppdatert på produkt og utvikling, forskning og studier samt våre kurs og faglige events. Vennligst bekreft at du er helsepersonell for å gå videre. Ønsker du å endre ditt valg i fremtiden, må du slette dine cookies.

VEKTTAP OG OVERLEVELSE FOR PASIENTER MED KREFT

VEKTTAP OG FORVENTET OVERLEVELSE VED KREFT

Vekttap er en uavhengig prediktiv faktor for kortere overlevelse. Omkring 10-20 % av dødelighet ved kreft er knyttet til underernæring, og skyldes ikke den underliggende kreftsykdommen (1-3).

Underernæring hos kreftpasienter kan variere fra 10% til mer enn 80% avhengig av krefttype (1,4,5).  Selv ved kreftformer som brystkreft, som ikke direkte påvirker fordøyelsessystemet, lider 2 av 10 pasienter av underernæring (1).

Studier viser at vekttap hos kreftpasienter er assosiert med kortere overlevelse.

I en internasjonal prospektiv studie med over 8000 pasienter fant man at et vekttap på mer enn 2,5% eller en BMI lavere enn 25 er assosiert med kortere overlevelse (3). Dette gjelder alle BMI nivåer, og studiens forfattere konkluderer med at vekststabile eller pasienter med BMI>25 har lengst overlevelse (3).

Tabellen viser forskjellene i median overlevelse, uavhengig av krefttype, stadium og fysisk form:

 

Nutricia tabell for BMI og behandlingstoksisitet

Eksperter og onkologiske foreninger etterlyser handling for å øke integreringen av ernæringsbehandling ved kreft

HVORFOR GÅR PASIENTER MED KREFT NED I VEKT?

Pasienter med kreft går ofte ned i vekt enten som en konsekvens av metabolske endringer, som at kreftsvulsten gir inflammasjon som leder til økt katabolisme, eller rett og slett et redusert matinntak grunnet smerte, utmattelse og bivirkninger av kreftbehandlingen (4,5).

Bivirkniner som pasienter med kreft oftest trekker frem i forbindelse med oppstart av kjemo – eller stråleterapi er oppkast, kvalme. bitter eller metallisk smak i munnen og en følelse av tørr munn (6,7,8).

Opptil 70% av pasienter med kreft opplever smaksendringer som en bivirkning av behandlingen (9). Dette kan føre til en negativ ernæringsstatus og vekttap (10).

ANBEFALINGER

Utfordringen for pasienter med kreft er ofte å klare å spise den anbefalte mengden næringsstoffer, og studier viser at pasienter i løpet av sin behandling ikke klarer å møte sine energi – og proteinbehov (12).

Næringstilskudd med mye protein kan gjøre det enklere for pasientene å møte sine behov og bevare muskelmassen gjennom behandlingen.

Å opprettholde muskelmasse fører til mindre dosebegrensende toksisitet og færre utsettelser i behandlingsplanen for pasienten (14).

Europeiske retningslinjer for ernæring anbefaler tidlig screening og bruk av adekvat energi og høyprotein ernæringssupplement. Proteinbehovet for kreftpasienter er nesten dobbelt så høyt, sammenlignet med en frisk person (14,15).

Energianbefaling: 25-30 kcal/kg/dag

Proteinanbefaling: 1-1,5 /kg/dag

Les mer

Medisinsk ernæring og livskvalitet

Medisinsk ernæring kan hjelpe pasientene å beholde styrken under kreftbehandlingen, opprettholde fysisk funksjon, samt å gjøre periodene mellom behandlingene bedre.

Les mer

MUSKELMASSE OG BEHANDLINGSTOKSISITET

Påvirkningen en stor og tett muskelmasse har på behandlingstoksisitet

Les mer

PREOPERATIV ERNÆRINGSSTØTTE

Viktigheten av preoperativ ernæring for å minimere katabol krise og optimalisere behandlingsresultatet postoperativt.

Les mer

Smaksendringer og kreftbehandling

Smaksendringer kan bidra til underernæring som er en viktig prediktor for morbiditet, mortalitet, behandlingsrespons og toksisitet

Les mer

REFERANSER

1. Hébuterne X et al. JPEN 2014;38:196–204.
2. Liposits G et al. Nutrition in cancer care: A brief, practical guide with a focus on clinical practice. JCO Oncol Pract 2021 Jan 14:OP2000704
3. Martin L, et al. J Clin Oncol. 2015 Jan 1;33(1):90-9
4. Caro M et al. Clin Nutr. 2007;26(3): 289-301
5. Fearon K et al. Nat Rev Clin Oncol. 2013; 10(2):90-9
6. Epstein JB, Barasch A. Oral Oncol 2010; 46(2): 77–81
7. McGreevy J, Orrevall Y, Belqaid K et al. Support Care Cancer 2014;22(10): 2635–2644
8. Turner L et al. 2013 Quintessence Int. 2013 March ; 44(3): 267–279
9. Spotten LE et al. 2017. Annals of Oncology 28: 969–984, 2017
10. Brisbois TD et al. Journal of Pain and Symptom Management Volume 41, Issue 4, April 2011, 673-683
11. Levolger S, et al. Br J Surg. 2015 Nov;102(12):1448-58
12. Mardas M et al, 2016 Support Care Cancer, 24(6):2619-25
13. Prado CM et al, 2016 Proc Nutr Soc; 75(2):188-98
14. Arends J, et al. ESPEN Guidelines on nutrition in cancer patients. ClinNutr 2016;doi
15. Presented at ESMO guideline session 2018. Paper under preparation1. Hébuterne X et al. JPEN 2014;38:196–204.

Print Side