Dette er en informasjonsside for helsepersonell

Nutricia har et sterkt ønske om å øke kunnskapen om medisinsk ernæring blant helsepersonell. Vi holder sykehus, sykehjem, hjemmetjenesten, studenter, apotek og grossister oppdatert på produkt og utvikling, forskning og studier samt våre kurs og faglige events. Vennligst bekreft at du er helsepersonell for å gå videre. Ønsker du å endre ditt valg i fremtiden, må du slette dine cookies.

BARN MED ADHD OG RISIKO FOR UNDERERNÆRING

MEDIKAMENTELL BEHANDLING OG BIVIRKNINGER

Det antas at ca. 3-5 % av norske barn har ADHD, hvorav 75 % får medikamentell behandling for kjernesymptomer. 1,2 Majoriteten er rapportert å ha en positiv effekt av den medikamentelle behandlingen.3 Men det er velkjente bivirkninger, som nedsatt appetitt, vondt i magen og hodepine, som også må vurderes i den samlede evalueringen av hvor vidt behandlingsresultatet er vellykket. 4

3-5 % AV BARN ER DIAGNOSTISERT MED ADHD

3-5 % AV BARN ER DIAGNOSTISERT MED ADHD

Hva er behandlingen?

18.000 BEHANDLES MED MEDIKAMENTER

18.000 BEHANDLES MED MEDIKAMENTER

Hva med bivirkningene?

65 % OPPLEVER DÅRLIG MATLYST

65 % OPPLEVER DÅRLIG MATLYST

Er underernæring et problem?

OMTRENT 50% KAN VÆRE UNDERERNÆRT

OMTRENT 50% KAN VÆRE UNDERERNÆRT

Hva er konsekvensene?

NEDSATT APPETITT OG RISIKO FOR UNDERERNÆRING

Studier viser at opptil 65 % av barn med ADHD opplever tap av appetitt eller nedsatt appetitt, som en bivirkning av medikamentell behandling med sentralstimulerende medikamenter. 4,5 Forekomsten er enda høyere i undersøkelser hvor man har spurt barne- og ungdomspsykiatere og foreldre. 6,7

Videre viser studier at halvparten av alle barn i medikamentell behandling for ADHD kan være underernærte, på grunn av redusert appetitt og medfølgende nedgang i vekt. 8,9 Nettopp disse bivirkningene – nedsatt appetitt og vektnedgang – er også en av hovedårsakene til at legemiddelbehandlingen må justeres eller avsluttes helt. 10

UNDERERNÆRING & REDUSERT LIVSKVALITET

Nedsatt appetitt, og den underernæringen den kan fører til, påvirker ikke bare barnets situasjon i øyeblikket, men kan også påvirke barnets vekst, fremtidige utvikling og livskvalitet. 12,13

Utviklingen skjer raskt i barndommen og underernæring har vist å ha negativ innvirkning på læring, atferd og kognisjon hos barn. 12

En ADHD-diagnose kan generelt innebære lavere helserelatert livskvalitet. 14 For barn med ADHD og ytterligere utfordringer i tillegg til underernæring, kan livskvaliteten derfor forventes å påvirkes i enda større grad.

MER OM ADHD

SCREENING AV BARN MED ADHD

Barn diagnostisert med ADHD som er under medikamentell behandling har blitt rapportert å ha en 60 % høyere risiko for å være undervektige. Lær mer om screening for disse pasientene.

Les mer

ERNÆRINGSSTØTTE FOR BARN MED ADHD

Det er flere måter å støtte barn med ADHD for å forbedre næringsinntaket under de daglige måltidsrutinene. Les tips og råd ved måltider for barn med ADHD.

Les mer

FORTINI: NÆRINGSDRIKKER FOR BARN MED ADHD

En bedre ernæringsstatus er assosiert med generell forbedret velvære og kan også forbedre det generelle kliniske resultatet for underernærte barn med ADHD. Les mer om hvordan FORTINI kan hjelpe.

Les mer

ADHD & KLINISK DOKUMENTASJON

Det er omfattende klinisk dokumentasjon på at næringsdrikker er en effektiv, ikke-invasiv løsning. Dette gjelder underernærte pasienter som klarer å innta vanlig mat, men i utilstrekkelig grad i forhold til ernæringsanbefalinger.

Les mer

Referanser

1. https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/
rapporter/2017/adhd_i_norge.pdf.
2. Reseptregisteret. Antall brukere av ADHD medikamenter 0-19 år. Oslo: Folkehelseinstituttet, 2020.
3. Christoffersen MN, Hammen I. Serie 11:14, 2011.
4. Aagaard L, et al. Neuropsychiatr Dis Treat. 2011;7:729-44.
5. Padilha SCOS, et al. Eur Child Adolesc Psychiatry. 2018;27:1335-45
6. Appetite loss in children/adolescents with ADHD, Nutricia undersøgelse udført af ConfiMax, marts 2017.

7. Undersökning om näring och kost vid ADHD, Nutricias undersøkelse i samarbeid med Underbara ADHD, sept. 2018.
8. Sha’ari N, et al.  Pediatr Int.2 017;59: 408-15.
9. Durá-Travé T, et al. Rev Neurol. 2011;53:257-64.
10. Frank E, et al.  J Clin Psychiatry. 2015;76:e1459-68.
11. Wallace M, et al. 4th version. Brussels: MNI, 2017.
12. Stratton RJ, et al. Wallingford: CABI Publishing; 2003.
13. Riley AW, et al. Eur Child Adolesc Psychiatry. 2006;15 Suppl 1:I38-45