Perioden, som følger etter den akutte fasen på intensivavdeling, karakteriseres av at kroppen igjen går tilbake til anabolisme, tilfriskning og omfordeling av kroppssammensetningen. Det er derfor nødvendig å forsikre seg om tilstrekkelig ernæring for å støtte disse anabolske prosessene ⁽²⁾.

Det er ofte på dette tidspunktet at pasientene kan begynne å spise og drikke. Man antar da at pasientene kan dekke sitt ernæringsbehov gjennom vanlig mat, og man tar bort den nasogastriske sonden. Dette er også vanlig klinisk fremgangsmåte ved ekstubering. Noen ganger fjernes nok sonden for tidlig.

En observasjonsstudie gjort med 50 pasienter etter ekstubering viste f.eks at også den nasogastriske sonden ble fjernet og erstattet av vanlig mat. Av disse 50 pasientene var 44 % underernærte (mean APACHE II score : 22) ⁽³⁾.

En oppfølgingsstudie med 106 kritisk syke pasienter (Apache II Median Score : 16) viste at ⁽⁴⁾:

1. Forskrivningen av enteral ernæring nådde kun 70 % av de proteinbehovene som retningslinjene angir.
2. De første dagene etter utskrivelse fra intensivavdelingen nådde kun 22 % av pasientene den forskrevne proteinmengden.
3. Dag 18-20 nådde pasientene fremdeles kun 53 % av det forskrevne proteinbehovet.

Pasienter som har blitt skrevet ut fra intensivavdelingen, og er på medisinsk avdeling, når ikke rutinemessig sitt energi- og/eller proteinbehov gjennom enten vanlig mat eller enteral ernæring.

Forskrivning av både protein og energi til disse pasientene er lavere enn det nåværende retningslinjer anbefaler. Pasientene gis ofte vanlig mat og når ofte ikke sine næringsbehov. I gjennomsnitt inntar de bare ca. 50 % av behovet.

En kombinasjon av mat og enteral ernæring er den metoden som mest sannsynlig gjør det enklest å møte det forhøyede nærings- og proteinbehovet.