Symptomer ved kumelkallergi
Tegnene og symptomene på kumelkproteinallergi er ofte forskjellige og uspesifikke, og varierer fra kolikk og refluks til forstoppelse, eksem, diaré og utrøstelig gråt. Symptomene er relatert til ulike organsystemer; hovedsakelig huden, tarmen og luftveiene. Opptil 50 % av barn med kumelkallergi har fordøyelsessymptomer, opptil 30 % har symptomer relatert til luftveiene, og opptil 70 % har symptomer relatert til hud. Utrøstelig gråt er veldig vanlig hos barn med kumelkallergi. Symptomer fra to eller flere organsystemer øker sannsynligheten for at kumelkallergi er den underliggende årsaken. Hvis det er mistanke om kumelkallergi, skal barnet til vurdering av lege eller barnelege.
Symptomene på melkeallergi kan vise seg på mange forskjellige måter. Variasjonene er store, og symptomene varierer fra barn til barn. Dermed kan det av og til ta litt tid før et barn med melkeallergi får riktig diagnose. Enkelte barn som er allergiske mot melk, reagerer med oppkast, mageknip og diaré, mens andre får problemer med forstoppelse. Eksem, søvnvansker og dårlig vektoppgang kan også være tegn på allergi. I enkelte tilfeller er det lett å stille diagnosen melkeallergi, men når det ikke er åpenbart at barnets symptomer er knyttet til melk, kan det være mye vanskeligere.(5)
Se vår film om symptomer ved kumelkallergi
Symptomguiden hjelper deg å få en oversikt over de ulike symptomene som kan forekomme ved melkeallergi. Mange av symptomene på listen er vanlige og kan i perioder opptre hos friske barn og spedbarn. Vær også oppmerksom på at symptomene som forekommer ved melkeallergi, kan sammenfalle med symptomer på andre allergier og tilstander. (6)
Utslett kan gjøre at huden blir rød, klør, blir varm, ujevn, tørr, sprukken, får blemmer og kan gjøre vondt. Årsakene til utslett varierer, og det samme gjør dermed behandlingen. Hvis et barn får utslett, kan det enkelte ganger være et symptom på matallergi.
Elveblest er lett opphøyde, intenst kløende utslett som vanligvis omgis av rødaktig eller rødflammet hud. Utslettene kan være alt fra knappenålsstore og blemmelignende til desimeterstore flekker som brer seg utover huden. Elveblest kan være et symptom på matallergi. Noen barn med IgE-mediert allergi kan reagere med elveblest hvis huden kommer i kontakt med maten barnet ikke tåler.(7)
Hyppige, løse og vandige avføringer som oppstår plutselig, skyldes som oftest magesyke forårsaket av virus, og i enkelte tilfeller av bakterier. Ved gjentatte tilfeller av diaré er det viktig at salter, mineraler og væske som barnet har mistet, blir erstattet raskt. Barn under 1 år er spesielt utsatt for rask dehydrering eller forstyrrelser i saltbalansen. Bruk ferdig væskeerstatning som du kan få kjøpt på apoteket. Fortsett å gi morsmelk eller morsmelkerstatning. La større barn spise det de vil, uten å legge spesielle begrensninger med hensyn til mat. Langvarig diaré kan av og til skyldes en betennelse i tarmen og er i så fall ikke forbigående. (7)
Oppkast og gulping er vanlig hos små barn og går som oftest over når barnet begynner å sitte eller stå oppreist. Hvis barnet også når det hviler har tilbakevendende oppkast, hoste eller annet luftveisbesvær, gråter utrøstelig, har dårlig ånde og raper mye, kan dette være tegn på sykdom. Ved oppkast eller gulping kan mageinnholdet gi en brennende følelse i spiserøret eller svelget og på sikt føre til at slimhinnen i spiserøret blir irritert. Da kan barnet f.eks. nekte å spise og spenne ryggen eller hele kroppen i en bue.(7)
Oppblåst mage kan gi barnet mageknip. Det kan også gi barnet en følelse av å være oppblåst, og som kan gi en metthetsfølelse med redusert appetitt som følge. Oppblåst mage er vanlig hos spedbarn som spiser raskt, enten de ammes eller mates med flaske. Plager med oppblåst mage som forekommer samtidig med dårlig vektøkning, oppkast, diaré og blodig eller mørk avføring, kan være tegn på sykdom hos barnet.(7)
Små barn gråter av og til, særlig de første månedene. Å gråte er det lille barnets måte å tiltrekke seg oppmerksomhet på når det f.eks. er sulten eller vil være nær og bli båret. Et barn kan virke ”misfornøyd” selv når du mater det eller forsøker å roe det ned, og det er vanlig at små barn har en gråteperiode om kvelden før de sovner for natten. Ved 3–4 måneders alder avtar som oftest gråtingen. Hvis gråten kommer på samme tid dag etter dag og barnet er rolig og fornøyd resten av dagen og vokser og legger på seg, er det ingen grunn til bekymring. Barn med langvarig kolikk/skriking som ikke går opp i vekt, kaster opp flere ganger om dagen eller har andre problemer knyttet til mating, bør undersøkes av lege. Langvarig kolikk og utrøstelig gråt og misnøye kan iblant være tegn på overfølsomhet for enkelte matvarer.(7)
Eksem er betennelse i huden som fører til sprukken, rød, væskende eller tørr og ofte kløende hud. Eksem kan være ikke-allergisk eller allergisk. Atopisk eller allergisk eksem kan utløses av en allergisk reaksjon, f.eks. mot enkelte matvarer.(7)
Opphovning i ansiktet skyldes at det samler seg væske under huden og kan være tegn på en allergisk reaksjon. Ved en allergisk reaksjon forekommer opphovningen nesten alltid sammen med kløe og irritasjon i huden. Selv om denne typen opphovning er vanligst i ansiktet, kan den også forekomme på andre deler av kroppen.(7)
Blod i avføringen forekommer iblant hos helt friske spedbarn og er da forbigående. Hvis barnet virker fornøyd, spiser godt og vokser som det skal, er det som regel ingen grunn til uro. Hvis det er friskt blod i avføringen over lengre tid, samtidig som barnet ikke har det bra, kan årsaken være en slimhinneskade i nedre del av mage-tarmkanalen. Blødninger fra barnets øvre mage–tarm-kanal kan gi avføring med mørk farge. Mørk avføring kan også skyldes noe barnet har spist, f.eks. blåbær, enkelte morsmelkerstatninger eller ev. blod dersom mor har såre brystvorter.(7)
De første månedene i babyens liv er avføringen til de fleste myk og flytende. Spedbarn som ammes, har vanligvis oftere avføring enn barn som får morsmelkerstatning. Enkelte spedbarn som ammes, kan ha avføring etter hvert måltid, andre mye sjeldnere. Barn som ammes, får sjelden forstoppelse. Forstoppelse innebærer at det går lang tid mellom avføringene og at det er vanskelig å få ut avføringen. (7)
Hvesende eller pipende pust hos barnet skyldes ofte forkjølelse. I enkelte tilfeller kan matallergi føre til symptomer knyttet til luftveiene. Ettersom denne typen matallergier kan føre til alvorlige reaksjoner, bør barn med matallergi og respiratoriske symptomer undersøkes av lege.(7)
Barnets vekt og lengde kontrolleres regelmessig, særlig det første leveåret. Barnets vekst følges deretter opp gjennom hele oppveksten og dokumenteres i en vekstkurve. Hvis barnet ikke vokser eller går opp i vekt som forventet, bør det undersøkes av lege. Vekstavvik kan skyldes sykdom som gjør at barnet ikke får i seg den næringen det trenger eller ikke kan nyttiggjøre seg næringen.(7)
2–3 % av alle barn rammes av melkeallergi. Nesten alle får symptomer i løpet av det første leveåret. Allergien gir seg ofte til kjenne når barnet begynner å få grøt eller spesialernæring som inneholder kumelk.
Les merKumelkproteinallergi er klassifisert som enten IgE-mediert eller ikke-IgE-mediert, og diagnosen er ikke alltid like lett å stille.
Les merDin anbefaling kan gjøre en forskjell for spedbarn med kumelkallergi. Få en oversikt over næringssammensetning og fordelene
Les mer(1) Høst A. Cow’s milk protein allergy and intolerance in infancy. Some clinical, epidemiological and immunological aspects. Pediatr Allergy Immunol. 1994;5:1–36.
(2) Koletzko S, et al. Diagnostic Approach and Management of Cow’s-Milk Protein Allergy in Infants and Children: ESPGHAN Gl Committee Practical Guidelines. JPGN. 2012;55:221–9.
(3) Høst A. Ann Allergy Asthma Immunol. 2002 Dec;89(6 Suppl 1):33-7.(4) Vandenplas Y. Prevention and Management of Cow’s Milk Allergy in Non-Exclusively Breastfed Infants. Nutrients 2017 Jul; 9(7): 731. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5537845/
(5) Koletzko S, et al. Diagnostic Approach and Management of Cow’s-Milk Protein Allergy in Infants and Children: ESPGHAN Gl Committee Practical Guidelines. JPGN. 2012;55:221–9.
(6) Koletzko S, et al. Diagnostic Approach and Management of Cow’s-Milk Protein Allergy in Infants and Children: ESPGHAN Gl Committee Practical Guidelines. JPGN. 2012;55:221–9.
(7) http://www.kumelkallergi.no/symptomer-ved-melkeproteinallergi/