DIAGNOSEN ER IKKE ALLTID LIKE LETT Å STILLE

Symptomene på kumelkallergi kan vise seg på mange forskjellige måter og er ofte en stor belastning for hele familien. Kumelkallergi er klassifisert som enten IgE-mediert eller ikke-IgE-mediert. Diagnostiseringen av den IgE-medierte allergien er ofte enklere, da diagnostiseringen kan bekreftes av blodprøver og prikktest i kombinasjon med en melkefri diett. Til diagnostisering av den ikke-IgE-medierte allergien finnes det derimot ikke noe diagnostiseringsverktøy, og legen må derfor stole på melkefri diett og barnets overordnede sykdomshistorie, for å kunne gi en formell diagnose. Jo raskere barnet henvises til lege, desto bedre. Foreldre bør anbefales å føre en symptom- og kostholdsdagbok før legebesøket.

HVEM STILLER DIAGNOSEN KUMELKALLERGI?

Det finnes i dag ingen tester, som med sikkerhet viser, om et barn har kumelkallergi eller ikke. De testene som finnes, kan i visse tilfeller gi utslag på allergi, til tross for at barnet ikke har allergi. En test kan også overse, at et barn har allergi. Imidlertid kan tester være til hjelp, men det mest vanlige og mest pålitelige er, at diagnosen stilles av legen. Legen stiller en rekke spørsmål om barnet og deretter testes barnet gjennom en melkefri diett i 2-4 uker, for å se om symptomene forsvinner. Hvis legen foreslår en periode med melkefri diett, er det viktig å gi foreldrene gode råd rundt hvordan barnets kost kan bli helt fri for melk. Hvis ikke kan det være vanskelig å evaluere effekten av den melkefrie dietten i etterkant. Årsaken til at den melkefrie perioden skal vare i flere uker, er at noen av symptomene ved kumelkallergi, først blir bra etter en lengre tid uten melk. Dette gjelder for eksempel visse symptomer fra magen. Tarmen hos et barn med melkeallergi må ha tid for å komme seg igjen uten melk, før tarmen begynner å fungere normalt igjen. I disse tilfellene er det viktig å være tålmodig og ikke avbryte den melkefrie perioden før tiden.

OPPFØLGING HOS LEGEN

Oppfølging hos legen er viktig. Her vil legen gjennomgå og vurdere, om barnets symptomer er forsvunnet i løpet av den melkefri perioden. I de fleste tilfellene forsøker man å gjeninnføre melk i barnets kost for å se, om symptomene kommer tilbake. Hvis barnets symptomer er forsvunnet i den melkefrie perioden og kommer tilbake, når melken gjeninnføres, kan diagnosen kumelkallergi stilles. Hvis det ikke ses noen effekt fra den melkefrie dietten, selv om den ble utført riktig og har vart i flere uker, er det viktig at barnet begynner å spise melkeprodukter igjen. Barnet kan i disse tilfellene ha behov for ytterligere utredning for å finne de egentlige årsakene til symptomene.

ERNÆRINGSBEHANDLING AV KUMELKALLERGI

Når barnet har fått diagnosen kumelkallergi, skal vanlig kumelk utelukkes fullstendig fra kosten, slik at barnet blir symptomfritt. Mødre bør oppfordres til å fortsette ammingen. Eventuelt kan en klinisk ernæringsfysiolog være til hjelp og gi råd om hvordan alle kilder til kumelkprotein kan utelukkes fra morens kost. Hvis barnet får morsmelkerstatning, er en hypoallergen melkeerstatning nødvendig. For valg av morsmelkerstatning bør foreldre rådføre seg med helsepersonell. Hypoallergene melkeerstatninger finnes i to ulike former: ekstensivt hydrolysert melkeerstatning, også kalt eHF, og aminosyrebasert melkeerstatning, også kalt AAF. I motsetning til eHF, er AAF ikke basert på kumelk og reduserer derfor ytterligere risikoen for allergiske reaksjoner på melkeprotein. I henhold til retningslinjer, er hydrolysert melkeerstatning (eHF) førstevalget ved mild eller moderat allergi. Hvis ikke symptomene forsvinner, anbefales det å gå over til aminosyrebasert melkeerstatning (AAF).

Referanser

(1) Schoemaker AA, Sprikkelman AB, Grimshaw KE, Roberts G, Grabenhenrich L, Rosenfeld L, et al. Incidence and natural history of challenge-proven cow’s milk allergy in European children-EuroPrevall birth cohort. 2015;70(8):963-72.

2) Sicherer SH, Wood RA, American Academy of Pediatrics Section On A, Immunology. Allergy testing in childhood: using  allergen-specific IgE tests. Pediatrics. 2012;129(1):193-7.

(3) Fiocchi et al 2010 (DRACMA)

(4) Boyce et al Journal of Allergy and Clinical Immunology 2010

(5) Pediatrics Vol. 111 No. 6 June 2003.

Nutricia støtter WHOs retningslinjer om at morsmelk er den beste føden for spedbarnet. Ta alltid kontakt med helsepersonell dersom du mistenker at barnet ditt har melkeallergi. Informasjon på denne websiden erstatter ikke kontakt med helsepersonell.