Forebygg underernæring hos eldre

– bevar mobilitet og selvstendighet

Hvor stort er problemet - og hvorfor bør du handle tidlig?

Nøkkeltall om skrøpelighet og underernæring hos eldre

10-15% over 65 er skrøpelige

10-15% over 65 er skrøpelige

og 40 – 50% over 65 er pre-skrøpelige, eller er i risiko for å bli skrøpelige (1)

2x økt risiko for bruk av sykehus

2x økt risiko for bruk av sykehus

Skrøpelige har 2x økt risiko for bruk av sykehus, og økt risiko for reinnleggelser (1,2)

2 helsemilliarder kan spares

2 helsemilliarder kan spares

Opptil 2 helsemilliarder kan spares i spesialisthelsetjenesten alene ved behandling av underernæring. Eldre skrøpelige utgjør en stor andel av potten (4)

Underernæring betydelig komponent

Underernæring betydelig komponent

Underernæring er en betydelig komponent i skrøpelighetssyndromet og bør behandles(4)

Tidlig identifisering gir bedre funksjon og livskvalitet

Antallet eldre i Norge øker, og med det følger flere skrøpelige pasienter. Skrøpelighet gir økt sykelighet og tidlig institusjonalisering – men tidlig identifisering kan bremse utviklingen og gi pasientene bedre livskvalitet.

Underernæring er en nøkkelfaktor i utvikling av skrøpelighet

Underernæring er en sentral faktor i skrøpelighet. Redusert appetitt, vekttap og muskeltap fører til inaktivitet og funksjonstap – en ond sirkel som svekker selvstendighet.
Eldre med vekttap ≥ 5 kg har opptil 50 % lavere aktivitetsnivå og bruker mer tid på sykehus enn jevnaldrende.

 

5 synlige tegn som bør utløse screening

  1. Utmattelse
  2. Ufrivillig vekttap
  3. Redusert muskelstyrke
  4. Langsom ganghastighet
  5. Lav fysisk aktivitet

Når risiko er identifisert - hvilke tiltak anbefales?

Eldre og syke har økt behov for energi og protein. Internasjonale anbefalinger:

  • Tilskudd ≥ 400 kcal og ca. 30 g protein daglig gir klinisk gevinst.6
  • To næringsdrikker daglig kan dekke behovet (≈ 600 kcal og 36 g protein). Følg opp etterlevelse og revurder minst hver 6. måned.7
  • Gjenta vurderingen minimum hver sjette måned eller oftere ved klinisk bekymring og for personer som har diagnoser og tilstander med særlig høy forekomst av underernæring*.

*Pasienter med særlig høy risiko:

Fastleger skal særlig vurdere underernæringsrisiko hos eldre som:

  • er over 75 år
  • har multisykdom
  • har demens eller kognitiv svikt
  • har redusert funksjonsnivå
  • har kronisk sykdom (f.eks. kreft, KOLS, hjertesykdom)
  • har ufrivillig vekttap, redusert matlyst eller spisevansker

 

Hvordan vurdere risiko for underernæring

Screening er første steg

MST (Malnutrition Screening Tool) – anbefalt verktøy av Helsedirektoratet

Hvorfor lommeguide i praksis?

  • Raskt og standardisert: 2 spørsmål → neste steg
  • Lav terskel for teamet: årskontroller, medisinlister, oppfølging
  • Bedre beslutninger: tydelige triggere for tiltak, resept og kontroll

NB: Pasienter > 70 år med KMI < 22 vurderes også som i risiko, selv ved MST < 2 (vær særlig obs ved KMI < 20). Nasjonale retningslinjer

To spørsmål – rask vurdering av ernæringsrisiko

To spørsmål – rask vurdering av ernæringsrisiko

Fra screening til behandling – og videre oppfølging

Når MST identifiserer risiko, start ernæringsbehandling og følg opp mål for vekt, muskelstyrke og funksjon (f.eks. håndgrep, ganghastighet).

Slik øker du etterlevelse av ernæringsbehandling: / For å lykkes, følg opp tre drivere for etterlevelse: smak, volum, sensorisk opplevelse.

  • Finn smaker pasienten liker og vurder nøytral variant til beriking av mat/kaffe/kakao.
  • Ved volumutfordring: velg kompakt næringsdrikk (125 ml) og del opp i små serveringer (f.eks. 4×30 ml, 2×daglig).
  • Ved nedsatt smakssans: vurder sensoriske varianter (mentol/chili) som kan oppleves lettere.

Bryt den onde sirkelen – start tidlig, følg opp systematisk

Start screening av pasienter > 65 år.

 

 

 

Søk vedtak og forskriv Nutridrink Compact Protein der risiko for underernæring er indisert.

 

 

 

Følg opp pasienten og revurder minst hver 6. måned.

Følg vektutviklingen, sett tydelige mål og etterlevelse av den medisinske ernæringsintervensjonen du har forskrevet.

Nutridrink Compact Protein I Klinisk dokumentert effekt - En naturlig del av behandlingen (7)

Protein- og energirik næringsdrikk i lite volum (125 ml) – utformet for etterlevelse.

  • 18 g protein per flaske
  • Lite volum – lett å drikke
  • 11 smaker – enklere å finne en favoritt
  • Klinisk dokumentert effekt: økt muskelmasse, styrke og livskvalitet

Vær med på å bidra til å holde eldre pasienter aktive og selvstendige slik at de kan leve godt hjemme lenger. Apotekene kan hjelpe pasientene dine etter at du har identifisert pasienter i risiko for underernæring og forskrevet Nutridrink Compact Protein på blå resept.

Trenger du veiledning eller har spørsmål?

Få svar på spørsmål om screening, behandling, refusjon og smaksprøving.

 

 

 

Christin Sommerschild

Distriktssjef Sykehus Møre, Romsdal, Midt- og Nord Norge

christin.sommerschild@danone.com91 85 74 69

Anne Haugskott Rivelsrud

Distriktssjef Sykehus; Viken, Innlandet, Vestland og Rogaland

anne.rivelsrud@danone.com41 44 65 06

Ingunn Hillestad Minelle

Distriktssjef Voksen; Oslo, Vestfold, Telemark og Agder

ingunn.minelle@danone.com91 35 59 69

Referanser
  1. Skrøpelighet – Nasjonalt senter for aldring og helse 
  2. Keeble et al., British Journal of General Practice (2019) Outcomes of hospital admissions among frail older people: a 2-year cohort study | British Journal of General Practice 
  3. Wei Liu et al., BMC Geriatrics (2024) Multidimensional frailty as a predictor of mortality among older adults: a systematic review and meta-analysis | BMC Geriatrics 
  4. Menon rapporten. Rapport | Menon Economics 
  5. Newwman, et al. J Am Geriatr Soc. 2001;49(10):1309-18. 22.
  6. Volkert D, et al. ESPEN guideline on clinical nutrition and hydration in geriatrics. Clin Nutr. 2019;38(1):10‑47.
  7. Smith et al. Nutrients 2020;12(2):517. ​