Naturlig pre- og probiotika

Morsmelk er det beste for spedbarnet. Morsmelk inneholder alt spedbarnet trenger: karbohydrater, fett, proteiner, vitaminer, mineraler og pre- og probiotika.

Komponenter i morsmelk som påvirker tarmfloraen & immunsystemet

Morsmelk har en unik og kompleks oppbygning som sikrer vekst, utvikling og beskyttelse av spedbarnet, eksempelvis gjennom immunsystemet. Blant annet inneholder morsmelk en naturlig forekomst av oligosakkarider (også kalt HMOs eller prebiotika) og gunstige bakterier (også kalt probiotika) slik som Bifidobakterier, som påvirker tarmfloraen og utviklingen av immunsystemet.1-3

Naturlige prebiotika eller HMOs – hvorfor er de så viktige?

Hva er prebiotika? I litteraturen defineres prebiotika som substrater som utnyttes av vertens mikroorganismer og som gir helsefremmende effekter.6 Sagt på en enklere måte er prebiotika karbohydrater, nærmere bestemt fiber.

Naturlig prebiotika (fiber) i morsmelk kalles HMOs, som er forkortelse for humane melkeoligosakkarider. Prebiotika representerer den tredje største komponenten i morsmelk. De er representert med et stort antall, og har en ekstremt kompleks komposisjon bestående av kort- og langkjedede strukturer.

Naturlig HMO gir en prebiotisk effekt som fremmer en god tarmflora og bygger immunforsvaret hos spedbarn som ammes9,10 basert på følgende funksjoner:

  1. Prebiotisk effekt7,11-13
  2. Effekt på immunforsvaret14-16
  3. Blokkerer patogener og forebygger infeksjoner17-18
  4. Byggesteiner for hjernen19

Naturlig probiotika – hvorfor er det viktig?

Hva er probiotika? Probiotika er levende mikroorganismer, en type bakterier, som ved håndtering i adekvate mengder gir verten helsefordeler.20

Morsmelk inneholder en naturlig forekomst av probiotika og denne utgjør en rik kilde til potensielt kommensale bakterier for spedbarnet.21-22 Bifidobakterie breve er en type bakterie, eller probiotika, som er vanlig å finne i tarmfloraen hos friske spedbarn som ammes26, samt i morsmelken.23-25

Preklinisk forskning har vist at den probiotiske bakterien Bifidobakterie breve M-16V er den mest lovende i reduksjon av allergisymptomer, og har også vist å ha anti-allergene egenskaper (27).

Preklinisk forskning har vist at den probiotiske bakterien Bifidobakterie breve M-16V er den mest lovende i reduksjon av allergisymptomer, og har også vist å ha anti-allergene egenskaper (27).

Les mer om trygghet i valg av b. breve M-16V

Tilsatt pre- og probiotika for barn med kumelkallergi – mer enn bare symptomlindring

Basert på den viktige rollen til naturlig forekomst av pre- og probiotika i morsmelk, er det overbevisende grunner til å kombinere pre- og prebiotiske ingredienser i hypoallergene melkeerstatninger i behandlingen av kumelkallergi, for å gjenopprette en tarmflora i ubalanse og modulere immunsystemet.

Kombinasjonen av pre- og probiotika er kjent som synbiotika. Men det er litt mer komplekst enn som så. Annet enn deres uavhengige funksjoner, kan målet med å kombinere pre- og probiotika også være å oppnå sterkere positive effekter sammen; dette blir referert til som synergistiske synbiotika av ISAPP.28-29

ISAPP's definisjon av synbiotika

Nutricias forskning på morsmelk

Morsmelk er den beste næringen for alle spedbarn, og amming har en rekke kort- og langsiktige fordeler for både spedbarnet og moren. Danone Nutricia Research støtter amming ved å forske på morsmelkens unike kompleksitet. Vi ønsker å bedre forstå komposisjonen og de relaterte fordelene ved morsmelk, og bruke morsmelk som inspirasjon i utviklingen av innovative ernæringsløsninger for mødre som ikke har mulighet til å amme.

Les mer om Nutricia Research

Du kan også være interessert i

Tarmmikrobiota og immunforsvaret

I behandlingen av kumelkallergi er lindring av symptomene alltid første prioritet. Men hva om du også kunne bidra i utviklingen av pasientens immunsystem?

Läs mer

Referanser
  1. Martin R, et al. Benef Microbes. 2010;1(4):367-382.
  2. Weng M, et al. J Dev Orig Health Dis. 2013;4(3):203-214.
  3. Newburg DS, et al. J Pediatr Gastroenterol Nutr. 2000;30(Suppl 2):S8-17.
  4. Miqdady M, et al. Pediatr Gastroenterol Hepatol Nutr 2020; 23(1): 1–14.
  5. Kuntz S, et al. British Journal of Nutrition 99(3):462 71.
  6. Gibson GR, et al. Nat Rev Gastroenterol Hepatol 2017;14(8):491-502.
  7. Moossavi S, et al. Front Pediatr 2018; 6, 197.
  8. Jeurink PV et al. Benef Microbes. 2013;4(1):17 30.
  9. Ayechu-Muruzabal V, van S, Mank M, et al. Front Pediatr. 2018;6:239.
  10. Hegar B, et al. Pediatr Gastroenterol Hepatol Nutr. 2019; 22(4): 330–340.
  11. Musilova S, et al. Benef Microbes 2014; 5 (3): 273-83.
  12. Underwood MA, et al. Pediatr Res 2015; 78 (6): 670-7.
  13. Wickramasinghe S, et al. BMC Microbiol. 2015;15:172.
  14. Eiwegger T, et al. Pediatr Res. 2004;56(4):536-40.
  15. Bode L, et al. Thromb Haemost. 2004;92(6):1402-10.
  16. Eiwegger T, et al. Pediatr Allergy Immunol. 2010;21(8):1179-88.
  17. Jantscer-Krenn E & Bode L. Minerva Pediatr 2012; 64 (1): 83-99.
  18. Newburg D, et al. Glycobiology. 2004;14(3):253-63.
  19. Wang B et al. Am J Clin Nutr 2003; 78 (5): 1024-9.
  20. Hill C et al. Nat Rev Gastroenterol Hepatol. 2014;11(8):506-14.
  21. Martín R, et al. The Journal of Pediatrics 2003; 143: 754-758.
  22. Perez PF, et al. Pediatrics 2007;119: e724-732.
  23. Soto A, et al. J Pediatr Gastroenterol Nutr. 2014;59(1):78 88.
  24. Martin R, et al. Benef Microbes. 2010;1(4):367 382.
  25. Mikami K, et al. Pharmaceuticals. 2012;5(6):629 642.
  26. Matsuki T, et al. Appl Environ Microbiol. 1999;65(10):4506 4512.
  27. Hougee S, et al. Int Arch Allergy Immunol 2010; 151:107-117.
  28. The ISAPP concensus paper (https://www.nature.com/articles/s41575-020-0344-2.pdf)
  29. Swanson KS, et al. Nature Reviews Gastroenterology & Hepatology 2020;17:687–701.
  30. van Esch BCAM, et al. Immunity, Inflammation and Disease 2016;4(2): 155–165.
  31. Schouten B, et al. J Nutr 2009;139(7):1398-403.
Print Side