BARN MED KUMELKALLERGI - DIN ANBEFALING TELLER

Foreldre stoler på helsepersonells anbefaling av morsmelkerstatning, når amming enten ikke er mulig eller ikke gir tilstrekkelig næring til et barn med kumelkallergi. De forskjellige produktene på markedet inneholder ulike næringskomponenter, og din anbefaling har betydning for både barnet og familien. Morsmelk er uten tvil den aller beste ernæringen for alle spedbarn, også de med kumelkallergi.

 

VÅR FORSKNING PÅ MORSMELK

Morsmelk er kompleks med mangfoldige strukturer som skal gi barnet best mulig vekst, samt utvikle immunsystem, tarmer og hjerne. Nutricias forskning støtter amming ved å forske på de unike komponentene i morsmelk. Vi ønsker å bedre forstå sammensetningen og de relaterte fordelene, slik at vi kan bruke dette som inspirasjon i utviklingen av innovative ernæringsløsninger, der fullamming ikke er mulig.

Les mer på NUTRICIA RESEARCH om vår forskning på morsmelk.

ERNÆRINGSKOMPONENTER I MORSMELK

Morsmelk er den beste kilden til næring for alle spedbarn, og amming har er stort antall både kortsiktige og langsiktige fordeler både for spedbarn og mødre.

Den største ernæringskomponenten i morsmelk er karbohydrater, spesielt laktose, som utgjør mer enn halvparten av næringskilden. Den nest største er fett, deretter proteiner – primært myse – og tilslutt oligosakkarider, mest kjent som kostfiber eller prebiotika. [1,2]

• Optimal vekst og modning [3]
• Optimal hjerne- og synsutvikling [4,5]
• Optimal kognitiv utvikling [6,7,8]
• Beskyttelse mot infeksjoner og sykdommer [9-13]
• Beskyttelse mot allergier og astma [14-20]

Hver komponent, og kombinasjonen av disse, er det som gir spedbarnet en rekke fordeler.

Hver komponent, og kombinasjonen av disse, er det som gir spedbarnet en rekke fordeler.

ERNÆRINGSKOMPONENTER I PEPTICATE

Pepticate og Pepticate PLUS er basert på mer enn 40 års forskning morsmelkens sammensetning og fordeler. De er utviklet ikke bare med formålet om å gi symptomlindring til kumelkallergiske barn, men også å etterligne de fordelene barnet får fra morsmelk. Pepticate inneholder derfor blant annet både laktose og oligosakkarider (kostfiber).

Referanser for tabell [21] . Beregnet ut fra <15% av karbohydrat er oligosakkarider (laktoseverdier, som utgjør 80-90 %, ganget med 1,15).

Referanser for tabell [21] . Beregnet ut fra <15% av karbohydrat er oligosakkarider (laktoseverdier, som utgjør 80-90 %, ganget med 1,15).

FORDELENE VED DEN UNIKE GOS/FOS KOSTFIBERBLANDINGEN

Oligosakkaridene i morsmelk, også kalt kostfiber eller Human Milk Oligosaccharides (HMOs), består av mer enn 200 ulike strukturer som til sammen gjør en jobb for å bygge spedbarnets immunsystem gjennom mage/tarm. I 2002 introduserte Nutricia den unike miksen av kort- og langkjedede oligosakkarider (kostfiber), som kalles GOS/FOS 9:1, i samme forhold som i morsmelk, med lignende funksjonelle egenskaper som hos spedbarn som ammes.

RESULTATER FRA STUDIER PÅ GOS/FOS

• Økt nivå av gode bakterier og redusert nivå av potensielt skadelige bakterier [22]
• Reduserer forekomst av allergisymptomer, slik som eksem [23-25]
• Lavere forekomst av infeksjoner [26-27]
• Mer hyppig og mykere avføring, som ligner på den hos spedbarn som ammes [28]

Fordelene ved våre oligosakkarider er validert i mer enn 40 kliniske studier og er beskrevet i mer enn 90 forskningsartikler.
I 2016, publiserte World Allergy Organization (WAO) en ny, evidensbasert anbefaling om supplement av prebiotika/oligosakkarider (slik som GOS og FOS) for alle spedbarn som ikke fullammes. Nutricias unike prebiotikablanding, GOS/FOS 9:1, var kilden i 85 % av melkeerstatninger i studiene som ble evaluert og er bakgrunn for de nye retningslinjene. [29]

FORDELENE VED LAKTOSE

Barn med kumelkallergi tåler laktose, og det er mange fordeler ved laktose for barnet. [30-33]
Barn diagnostisert med kumelkallergi og som får melkeerstatning, vil fortsatt ha nytte av laktose, hvis familien får anbefalt en spesiell melkeerstatning som inneholder laktose.

Laktose er en viktig del av nærings- sammensetningen i morsmelk

Laktose er en viktig del av nærings- sammensetningen i morsmelk

Bidrar til optimal vekst og utvikling [35]

Laktose bidrar til en bedre smak på hydrolysater, slik som Pepticate

Laktose bidrar til en bedre smak på hydrolysater, slik som Pepticate

Bidrar til bedre aksept og dermed mer fornøyde barn og familier [36]

Laktose bidrar til opptak og oppbevaring av kalsium

Laktose bidrar til opptak og oppbevaring av kalsium

Støtter en optimal utvikling av bein [37]

Laktose er en videre komponent av oligosakkarider (OS)

Laktose er en videre komponent av oligosakkarider (OS)

Bidrar til en prebiotisk effekt av mikrobiota [38]

NUTRICIAS SORTIMENT VED KOSTBEHANDLING AV ALLERGI

 

I Nutricia fokuserer vi på hvordan riktig ernæring tidlig i livet, kan påvirke utvikling av allergi, håndteringen av allergi og den overordnede immunhelsen. Vi er stolte av å kunne tilby det bredeste sortimentet innenfor hypoallergene produkter for kostbehandling ved allergi.

Melkeallergi vs laktoseintoleranse

2–3 % av alle barn rammes av melkeallergi. Nesten alle får symptomer i løpet av det første leveåret. Allergien gir seg ofte til kjenne når barnet begynner å få grøt eller morsmelkerstatning som inneholder kumelk.

Les mer

Symptomer ved kumelkallergi

Symptomer på kumelkeallergi kan vises på mange forskjellige måter og store variasjoner mellom forskjellige barn. Dette kan noen ganger bidra til å forsinke et melkeallergisk barns korrekte diagnose.

Les mer

Diagnose og kostbehandling ved kumelkallergi

Kumelkproteinallergi er klassifisert som enten IgE-mediert eller ikke-IgE-mediert, og diagnosen er ikke alltid like lett å stille.

Les mer

Nutricia støtter WHOs retningslinjer om at morsmelk er den beste føden for spedbarnet. Ta alltid kontakt med helsepersonell dersom du mistenker at barnet ditt har melkeallergi. Informasjon på denne websiden erstatter ikke kontakt med helsepersonell.

Referanser
  1. Olivia Ballard JD, Human Milk Composition: Nutrients and Bioactive Factors. Pediatr Clin North Am. 2013;60(1):49-74.
  2. Ruhaak L.R. & Lebrilla C.B., Advances in Analysis of Human Milk Oligosaccharides. Adv Nutr. 2012;3(3):406S-414S.
  3. WHO. Global strategy on infant and young child feeding. 2003.
  4. Birch E, Birch D, Hoffman D, Hale L, Everett M, Uauy R. Breast-feeding and optimal visual development. J Pediatr Ophthalmol Strabismus. 1993;30(1):33-8.
  5. Innis SM. Impact of maternal diet on human milk composition and neurological development of infants. Am J Clin Nutr. 2014 Mar;99(3):734S-41S. (review)
  6. Lechner BE, Vohr BR. Neurodevelopmental Outcomes of Preterm Infants Fed Human Milk: A Systematic Review. Clin Perinatol. 2017 Mar;44(1):69-83.
  7. Belfort MB, Anderson PJ, Nowak VA, Lee KJ, Molesworth C, Thompson DK, Doyle LW, Inder TE. Breast Milk Feeding, Brain Development, and Neurocognitive Outcomes: A 7-Year Longitudinal Study in Infants Born at Less Than 30 Weeks’ Gestation. J Pediatr. 2016 Oct;177:133-139.e1.
  8. Horta, et al. Acta Paediatr. 2015 Dec;104(467):14-9.
  9. WHO. Kramer MS and and Kakuma R. Optimal duration of exclusive breastfeeding (Review). 2001.
  10. Quigley MA, Carson C, Sacker A, Kelly Y. Exclusive breastfeeding duration and infant infection. Eur J Clin Nutr. 2016 Dec;70(12):1420-1427.
  11. Davisse-Paturet C, Adel-Patient K, Divaret-Chauveau A, Pierson J, Lioret S, Cheminat M, Dufourg MN, Charles MA, de Lauzon-Guillain B. Breastfeeding Status and Duration and Infections, Hospitalizations for Infections, and Antibiotic Use in the First Two Years of Life in the ELFE Cohort. Nutrients. 2019 Jul 15;11(7). pii: E1607.
  12. Ardiç C, Yavuz E. Effect of breastfeeding on common pediatric infections: a 5-year prospective cohort study. Arch Argent Pediatr. 2018 Apr 1;116(2):126-132.
  13. Agostoni, et al. J Pediatr Gastroenterol Nutr, 2009:49:112-25.
  14. Oddy WH. Breastfeeding, Childhood Asthma, and Allergic Disease. Ann Nutr Metab. 2017;70 Suppl 2:26-36.
  15. den Dekker HT, Sonnenschein-van der Voort AM, Jaddoe VW, Reiss IK, de Jongste JC, Duijts L. Breastfeeding and asthma outcomes at the age of 6 years: The Generation R Study. Pediatr Allergy Immunol. 2016 Aug;27(5):486-92.
  16. Matsumoto N, Yorifuji T, Nakamura K, Ikeda M, Tsukahara H, Doi H. Breastfeeding and risk of food allergy: A nationwide birth cohort in Japan. Allergol Int. 2019 Sep 17; . Epub 2019 Sep 17.
  17. Hatmal MM, Issa NN, Alshaer W, Al-Ameer HJ, Abuyaman O, Tayyem R, Hijjawi NS. Association of Breastfeeding Duration with Susceptibility to Allergy, Influenza, and Methylation Status of TLR1 Gene. Medicina (Kaunas). 2019 Aug 26; 55(9). Epub 2019 Aug 26.
  18. Agostoni, et al. J Pediatr Gastroenterol Nutr 2009;49(1):112-25.
  19. Michaelsen, et al. Gesundheitswesen, 2008;70(S 1):S20-S1.
  20. Hanson, et al. Ann N Y Acad Sci 2003;987:199-206.
  21. Nutricia product fact sheet.
  22. Haarman M & Knol J. Quantitative real-time PCR assays to identify and quantify fecal Bifidobacterium species in infants receiving a prebiotic infant formula. Appl Environ Microbiol 2005;71(5): 2318-24
  23. Arslanoglu, S, et al., Early dietary intervention with a mixture of prebiotic oligosaccharides reduces the incidence of allergic manifestations and infections during the first two years of life. J Nutr 2008; 138(6):1091-5
  24. Arslanoglu, S, et al., Early neutral prebiotic oligosaccharide supplementation reduces the incidence of some allergic manifestations in the first 5 years of life. J Biol Regul Homeost Agents 2012; 26(3):49- 59
  25. Moro G, et al., A mixture of prebiotic oligosaccharides reduces the incidence of atopic dermatitis during the first six months of age. Arch Dis Child 2006;91(10): 814-9
  26. Bruzzese E, et al. Effect of early administration of GOS/FOS on the prevention of intestinal and extra intestinal infections in healthy infants. JPGN 2006;45(5):E95
  27. Bruzzese E, et al. A formula containing galacto- and fructo-oligosaccharides prevents intestinal and extraintestinal infections: An observational study. Clinical Nutrition 2009;28:156-161
  28. Moro G, et al. Dosage-related bifidogenic effects of galacto-and fructooligosaccharides in formula-fed term infants. JPGN 2002; 34: 291-5
  29. Cuello-Garcia CA, et al. World Allergy Organization-McMaster University Guidelines for Allergic Disease Prevention (GLAD-P): Prebiotics. World Allergy Orgnization Journal 2016;9:10.
  30. Olivia Ballard JD, Pediatr Clin North Am. 2013;60(1):49-74.
  31. Maslin et al.Pediatr Allergy Immunol. 2018 Dec;29(8):857-862.
  32. Ziegler EE, Fomon SJ. J Pediatr Gastroenterol Nutr 1983;May;2(2):288-94.
  33. Francavilla R et al. Pediatr Allergy Immunol. 2012;23(5):420-7.

 

 

Print Side