Jo bedre proteinkvalitet, desto mer effektivt kan proteinet brukes til proteinsyntese i kroppen, for eksempel muskelmasse. Proteinkvaliteten uttrykker hvor godt aminosyremønsteret i proteinet samsvarer med behovene vi har definert av WHO/FAO. ^1,2

Proteinkvaliteten avgjøres av aminosyre score og fordøyelighet av proteinet.

Aminosyre score er definert som mengden av hver essensiell aminosyre i proteinet, sammenlignet med behovet til den aktuelle aminosyren. Den essensielle aminosyren med lavest score er den begrensende aminosyren, og definerer aminosyre scoren for hele proteinet. Et eventuelt overskudd av de andre essensielle aminosyrene vil ikke bli brukt til proteinsyntese. Protein av høy kvalitet har et aminosyremønster i tråd med behovene.

Videre visualisering av aminosyre score ved hjelp av byggeklosser

Hvis inntaket av aminosyrer er det samme som kravet, vil proteinsyntesen være optimal. Dette er imidlertid en svært usannsynlig situasjon.Hvis inntaket av en av de essensielle aminosyrene er lavere enn nødvendig, kan bare en del av proteinsyntesen oppfylles. I dette tilfellet er grønn aminosyre den begrensende aminosyren og overskuddet av resten av aminosyrene går til spille.

Hvordan få tilstrekkelige essensielle og ikke-essensielle aminosyrer?

Melkeproteiner er vanligvis rike på essensielle aminosyrer, og vegetabilske proteiner er vanligvis rike på ikke-essensielle aminosyrer. Ved å kombinere melkeprotein med vegetabilsk protein, kan en forbedre proteinkvaliteten med hensyn til både essensielle og ikke-essensielle aminosyrer.

Nutricias P4 proteinblanding består av to melkeproteiner; myse og kasein og to vegetabilske proteiner; soya og ert. Nutricias P4-proteinblanding har utmerket proteinkvalitet, med et aminosyremønster i tråd med aminosyrebehov som definert av WHO og FAO. ^1,2 P4 har høyere aminosyre score sammenlignet med de enkelte proteinkildene alene og har et høyerere innhold av de betinget essensielle aminosyrene.

Hva med fordøyeligheten?

For å evaluere den faktiske kapasiteten og kvaliteten til et protein, må ikke bare aminosyreinnholdet vurderes, men også proteinets fordøyelighet. Det er små forskjeller i fordøyelighet mellom proteinkilder som vanligvis brukes i medisinsk ernæring, og denne er høy og ligger mellom 95-100%. ^3,4 Det betyr at nesten alt proteinet fordøyes og er tilgjengelig for proteinsyntese. En randomisert cross-over studie som evaluerte aminosyretilgjengelighet av P4, kasein, myse, soya og ert (målt som postprandial plasma aminosyrekonsentrasjon) fant at forskjellene i aminosyreinnhold i de forskjellige proteinkildene faktisk ble reflektert i plasma. Videre var tilgjengeligheten av aminosyrene fra P4-proteinblandingen, lik kasein og myse og statistisk høyere enn soya og ert.⁵