Sondeernæring og intoleranse

Ved oppstart av sondeernæring kan det ta noen dager før kroppen tilpasser seg den nye ernæringsbehandlingen. Noen ganger oppstår intoleranse. Utover selve ernæringsløsningen, er medisinering, hygiene eller administrasjon blant vanlige årsaker til toleranseproblemer hos disse pasientene (1,2). Det er viktig å identifisere og håndtere årsaken til intoleranse, slik at pasienten kan motta den nødvendige mengden ernæring. Å nå ernæringsmessige mål for pasienter i risiko for underernæring kan påvirke behandlingsresultatene og restitusjonen positivt (3).

Ved å hjelpe dine pasienter med å oppnå god toleranse, gir du best mulig pleie.

Intoleranse kan forekomme både i øvre og nedre del av GI-kanalen. Øvre GI-intoleranse kan gi seg til kjenne som som kvalme og ubehag i magen, og er ofte forårsaket av langsom gastrisk tømming. Diaré og forstoppelse er vanlige tegn på nedre GI-intoleranse, og kan være både plagsomt og tidkrevende (4,5)

Øvre gastrointestinal intoleranse ved sondeernæring

Øvre gastrointestinal intoleranse ved sondeernæring, ofte klinisk identifisert som økt mage restvolum (GRV) eller oppkast, er vanlig. Forhøyede restvolumer kan være forårsaket av for rask administrasjonshastighet, langsom magetømming eller andre mage/fordøyelsesproblemer. Dette kan føre til forsinkelse eller stopp i tilførsel av sondernæring. Hvis dette ikke behandles, vil dette føre til redusert næringsinntak som igjen kan føre til dårligere kliniske utfall6. Det kan være flere årsaker til toleranseproblemer. Det er viktig å vurdere faktorer som medisinering, administrasjon og hygiene rundt sondematen, før du bestemmer deg for å bytte type sondeernæring (2)

Nedre gastrointestinal intoleranse

I denne delen fokuserer vi på de vanligste årsakene til diaré og forstoppelse hos pasienter som får sondeernæring.

Nedre GI-problemer som diaré er ofte et resultat av mange ulike faktorer som f. eks;

1. Administrasjon av sondeernæring:

  • For rask tilførselshastighet
  • Temperaturen på sondenæringen

2. Annet inntak

  • Antibiotika
  • Andre medisiner (spesielt Sorbitol)

3. Manglende hygiene som fører til kontaminering

4. Pasientens medisinske profil

  • Matintoleranse eller allergi
  • Selve sykdommen
  • Underernæringsdiaré, hypoalbuminemi

5. Produktsammensetning

  • Mangel på fiber

Før avgjørelsen om å bytte type sondeernæring tas, anbefales det å sjekke listen ovenfor og sørge for at ingen av disse faktorene kan være årsaken til diaréen. Det kan noen ganger anbefales å bruke en pumpe for en mer kontrollert tilførsel. I de fleste tilfeller kan det anbefales å fortsette sondeernæringen til tross for diaré, da kroppen vil ta opp mer næring, enn ved å ikke gi noe i det hele tatt Dette kan være avgjørende for pasientens helse og rekonvalesens. Det betyr ikke at diaré skal tolereres eller ignoreres. Forebygging og behandling bør håndteres samtidig som du fortsetter sondeernæring, individuelle hensyn må alltid tas med i betraktningen.

Intoleranse i nedre GI-kanal kan også komme til uttrykk som forstoppelse. Årsakene til dette kan variere;

  • Pasientens sykdom
  • Begrenset væskeinntak
  • Medisinering
  • Begrenset trening/fysisk aktivitet
  • Mangel på fiber

Det anbefales å kontrollere at det ikke er noen av disse faktorene som forårsaker forstoppelsen før du bestemmer deg for å bytte type sondeernæring. Fiber er viktig, og hvis pasienten får en fiberfri sondernæring, kan et bytte til en sondeernæring som inneholder fiber anbefales. Dette gjelder dersom det ikke er noen kontraindikasjoner til fiber.

Oppstart av sondeernæring

Mengden sondeernæring og administrasjonshastigheten som tolereres er individuell. Derfor er det viktig å lage en individuell plan for oppstartsfasen, og å overvåke og dokumentere kontinuerlig. Risiko for reernæringssyndrom må vurderes. Reernæringssyndrom er en alvorlig komplikasjon hos svært underernærte pasienter eller pasienter med lavt matinntak over en periode. Det kan oppstå når sonde- eller parenteral ernæring økes for fort, og kan forårsake hjertesvikt, lungeødem, arrythmia og metabolske komplikasjoner (7).

Derfor er det viktig å alltid evaluere pasientenes ernæringsstatus og lage en oppstartsplan som vurderer enhver risiko for erernæringssyndrom.(8)

Hvis pasienten står i fare for reernæringssyndrom, anbefales langsom oppstart av sondeernæring med tett overvåking av elektrolyttene.

Her er noen eksempler på oppstartsplaner. Disse er bare for å gi en ide, da planen alltid bør være basert på individuelle behov og lokale retningslinjer.

Eksempel på oppstartsregime med sondemat

Les mer om Nutrison her

Nutricia har et komplett utvalg av Nutrison sondeernæring som inneholder P4 proteinblandingen og MF6 fiberblanding som dekker de ulike ernæringsmessige behovene fra sykehus til hjemmet.

Nutrison Protein Plus

Nutrison Protein Plus

Komplett, proteinrik sondeernæring med moderat økt energitetthet til kostbehandling av sykdomsrelatert underernæring, hos pasienter med økt proteinbehov, særlig i forbindelse med metabolsk stress. Inneholder ikke kostfiber. Inneholder 1,25 kcal/ml.

Les mer
Nutrison Multi Fibre

Nutrison Multi Fibre

Komplett sondeernæring tilsatt kostfiber til kostbehandling av sykdomsrelatert underernæring for pasienter med et normalt energibehov. Inneholder 1,0 kcal/ml.

Les mer
Nutrison

Nutrison

Komplett sondeernæring til kostbehandling av sykdomsrelatert underernæring for pasienter med et normalt energibehov. Inneholder 1,0 kcal/ml.

Les mer

Referanser

1. Bischoff SC et al., ESPEN guideline on home enteral nutrition, Clinical Nutrition, 2020;39(1):5-22
2. Blumenstein et al. Gastroenteric tube feeding: Techniques, problems and Solutions. World J Gastroenterol. 2014;20(26): 8505-8524
3. Kondrup J et al. ESPEN Guidelines for Nutrition Screenin 2002. Clinical Nutrition. 2003; 22(4): 415–421
4. Mizock BA. Risk of aspiration in patients on enteral nutrition: frequency, relevance, relation to pneumonia, risk factors and strategies for risk reduction. Curr Gastroenterol Rep 2007;9:338–44.
5. Montejo JC. Enteral nutrition-related gastrointestinal complications in critically ill patients: a multicenter study. Crit Care Med 1999;27:1447–53.
6. Gungabissoon, et al Prevalence, risk factors, clinical consequences, and treatment of enteral feed intolerance during critical illness. JPEN, 2015;39 (4): 441-8
7. Mehanna HM, Moledina J, Travis J. Refeeding syndrome: what it is, and how to prevent and treat it. BMJ. 2008;336(7659):1495-1498. doi:10.1136/bmj.a301NICE
8. NICE guidelines: Nutrition support for adults: oral nutrition support, enteral tube feeding and parenteral nutrition. Clinical guideline [CG32] 2006