Nulltoleranse for intoleranse

Er du på jakt etter den beste toleransen for dine sondeernærte pasienter? Ikke all sondeernæring er lik! Toleranseproblemer, f.eks langsom gastrisk tømming som fører til høyt gastrisk restvolum, kan redusere mengden sondenæring som gis. Dette kan påvirke behandlingsresultatet negativt. Der er derfor så viktig å forhindre risiko for intoleranse for å sikre optimalt næringsinntak hos pasientene. Det er flere årsaker til toleranseproblemer, og sondeløsningen kan ha betydning.

Toleranse i øvre GI

Koagulasjon av proteiner i magesekken kan redusere tømningshastigheten ytterligere. Valget av sondeernæring og proteinblanding som brukes kan ha innvirkning på øvre GI-toleranse.

Se video om hvordan Nutrison med p4 er med på å bedre toleranseproblemer.

Hvordan påvirker proteinblandingen toleranse?

Nutricias P4-proteinblanding er en kombinasjon av fire ulike proteinkilder som utfyller hverandre for å gi bedret toleranse ved å forbedre magetømming. En in vitro-studie viste at P4 ikke koagulerer i magen sammenlignet med kaseinbasert sondeernæring1. Disse resultatene ble senere bekreftet i en post hoc-analyse av en randomisert kontrollert studie ved hjelp av magnetisk resonansfotografering (MR)2.

Det ble også vist, i en dobbeltblind kryss-over randomisert studie, at P4 blandingen ikke koagulerer og tømmes raskere fra magesekken sammenlignet med koagulerende kaseindominante sondeløsninger.3 Med sine ikke-koagulerende egenskaper forbedrer P4 gastrisk tømming og gir dermed god toleranse. 2

A) Kaseinbasert sondeernæring

B) Nutrison med p4 proteinblanding

mf6™ BESTÅR AV 6 ULIKE KOSTFIBRE

3 løselige og 3 uløselige

Toleranse i nedre GI

For å etterligne et normalt sunt kosthold, som inneholder en rekke forskjellige fibre, utviklet Nutricia den patenterte Multi Fibre-blandingen (MF6) til ernæringsprodukter. MF6 består av seks fibre som er nøye utvalgt, både løselige og uløselige fibere, i mengder som reflekterer det som finnes i et normalt sunt kosthold.

MF6 reduserer dager med diaré

MF6 har vist seg å bidra til å påvirke tarmfunksjonen ved å redusere diaré. I en studie med 78 pasienter, diagnostisert med hode-hals kreft, ble enten en sondeernæring som inneholdt MF6 eller en med en enkelt fiberkilde (guar gum) gitt i minst 10 dager postoperativt4. Antall dager med moderat diaré ble betydelig redusert i gruppen som mottok Multi Fiber blandingen.

mf6™ –REDUSERER FOREKOMSTEN  AV FORSTOPPELSE

mf6™ –REDUSERER FOREKOMSTEN AV FORSTOPPELSE

1. Trier E, Wells JCK, Thomas AG. J Pediatr Gastroenterol Nutr 1999;28(5):595 (Abstract).

MF6 gir færre dager med forstoppelse

Forstoppelse, som påvirker behovet for avføringsmidler, er blant de vanligste gastrointestinale utfordringene hos kronisk syke pasienter. Fiber har en viktig rolle i bulking av avføring og gir en stimulans for tarmmotilitet. Det bidrar til å stimulere passasjen av næring gjennom tykktarmen, og dermed regelmessig passasje av avføring.5 En dobbeltblindet cross-overstudie viste at barn som fikk Multi Fibre blandingen hadde 64% færre antall dager med forstoppelse, sammenlignet med når disse barna fikk en fiberfri ernæring.6

Effekten av MF6 er veldokumentert

 Ref. 4,6,10-12

Ref. 4,6,10-12

Les mer om Nutrison porteføljen

Nutricia har et komplett utvalg av Nutrison sondeernæring med P4-blandingen som dekker de ulike ernæringsmessige behovene, fra sykehus til hjemmet.

Nutrison Protein Plus

Nutrison Protein Plus

Komplett, proteinrik sondeernæring med moderat økt energitetthet til kostbehandling av sykdomsrelatert underernæring, hos pasienter med økt proteinbehov, særlig i forbindelse med metabolsk stress. Inneholder ikke kostfiber. Inneholder 1,25 kcal/ml.

Les mer
Nutrison Multi Fibre

Nutrison Multi Fibre

Komplett sondeernæring tilsatt kostfiber til kostbehandling av sykdomsrelatert underernæring for pasienter med et normalt energibehov. Inneholder 1,0 kcal/ml.

Les mer
Nutrison

Nutrison

Komplett sondeernæring til kostbehandling av sykdomsrelatert underernæring for pasienter med et normalt energibehov. Inneholder 1,0 kcal/ml.

Les mer

Referanser

1. van den Braak CCM, Klebach M, Abrahamse E et al. Clinical Nutrition 32, 765-771.
2. Klebach M, Hofman Z, Bluemel S et al. JPEN 2016.
3. Kuyumcu S, Menne D, Circic J et al. 2014. Journal of Parenteral and Enteral Nutrition 39, 544-551.
4. Wierdsma NJ et al, Ned Tijdschr Dietisten, 2001;56:243-7
5. Green CJ. Clin Nutr 2001;20(Suppl 1):23–39.
6. Trier E et al,. J Pediatr Gastroenterol Nutr 1999;27:595 (abstract).
7. Hofman Z et al, Clin Nutr 2001;20 (Suppl 3): 63–64 (abstract).
8. Daly A et al, J Hum Nutr Dietet 2004;17:365–70
9. Grogan J et al, J Hum Nutr Dietet 2006;19:462 (abstract).
10. Silk DBA et al, Clin Nutr 2001:20:49–58
11. Guimber D et al, J Pediatr Gastroenterol 2007:44 (abstract)
12. Schneider SM et al, Clin Nutr 2006;25:82–90.